Lovutkastet skiller seg fra gjeldende arkivlov på flere områder. Mange har pekt på følgdende:

Virkeområdet til lovutkastet er utvidet. Den økende privatiseringen av offentlige oppgaver har foregått i flere år ved at forvaltningen har gjort bruk av private til å løse oppgaver på sine vegne. Dette har vært en villet politikk over de siste tiårene. Følgene er at viktig samfunnsdokumentasjon ikke fanges opp og gjøres tilgjengelig i offentlige arkiver. Lovutkastet endrer på dette ved å utvide lovens virkeområde slik at den i hovedsak sammenfaller med offentleglovas. Dermed sikres tilgangen til også denne delen av forvaltningen i ettertid. Følgelig får vi mer åpenhet, deltakelse og kontroll med forvaltningen. Og den enkeltes rettssikkerhet blir bedre ivaretatt. I tillegg vil forskere og andre sikres tilgang til et bredere kunnskapsgrunnlag.

Utvalget har tatt konsekvensene av at mange arbeidsprosesser i dag er helt eller delvis automatisert. Utvalget legger opp til at dokumentering av ekstern kommunikasjon, for eksempel e-post, helt eller delvis kan automatiseres.

Utvalget hevder at dagens journalføringspraksis har bidratt til dårligere arkiver, og journalføringen har etter utvalgets syn utspilt sin rolle som instrument for å sikre pålitelig og ekte dokumentasjon. Lovutkastet er derfor utformet uten krav til journalføring.Digital kommunikasjon åpner for at åpenhet og etterprøvbarhet kan ivaretas med andre og mindre arbeidskrevende metoder. Utvalget foreslår at bestemmelsene om journalføring inntil videre heller hjemles i offentleglova.

Gjeldende arkivlov forbyr at dokumentasjon som er omfattet av arkivlova, lagres på servere i utlandet (skytjenester). Utvalget foreslår å oppheve gjeldende forbud mot overføring av digital dokumentasjon til utlandet, med visse geografiske begrensninger, krav om risikovurderinger og mulighet for tredjepartsrevisjoner. Forbudet mot utførsel av ikke-digital dokumentasjon videreføres.

Les mer: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-9/id2639106/