En viktig periode er tiden 1940 fram til 1990, med 1945 og 1970 som viktige veiskiller eller merkeår i norsk historie. Krigen varte kun 5 år, og utgjør således kun et lite intermesso, eller et kort avvik hele perioden sett under et. Allikevel er perioden viktig, og la på flere måter grunnlaget for det som skjedde i tiårene som fulgte. 1970 er et viktig da det såkalte «oljeeventyret» startet opp, og som raskt utviklet seg til å bli bærebjelken i norsk økonomi fram til dags dato.

Selv om hovedfokus er retta mot den økonomiske utviklingen, og fordelingen av inntekt og kapital mellom ulike grupper, har det vært viktig å se dette i en sammenheng med den mer generelle historiske utviklingen. Dette gjelder også som vi skal se i tida etter 1940.

En teoretisk tilnærming

Kilde: Aaberge, Atkinson og Modalsli: «Discussion Paper No.847», Statistisk sentralbyrå, 2016Når det gjelder økonomisk utvikling og lønnsutvikling er dette et område som ligger tett opp til samfunnsforskningen og økonomisk forskning. Et begrep som gjerne benyttes innen deres fagfelt er Gini, til måling av økonomiske ulikheter i en befolkning eller mellom befolkningsgrupper.

Dette er en indeks som går fra 0 til 1. Ved 0 har alle innbyggerne i et land akkurat like stor inntekt eller formue. Ved 1 er det 1 person som har elle inntekter og all formue i landet. Figuren til venstre viser den økonomiske ulikheten målt med Gini fra 1875 til 1945.

Andre verdenskrig

Da krigen brøt ut i Europa i 1939 erklærte Norge seg nøytralt, men 9. april 1940 startet tyske tropper okkupasjonen, og etter 2 måneder var all motstandskamp nedkjempet. Fra da var Norge under tysk okkupasjon fram til frigjøringen 8. mail 1945. Okkupasjonen av Norge er trolig den epoken som har vært gjenstand for mest inngående forskning og som har frambragt flest bøker innenfor et fagfelt. Fortsatt kommer det årlig ut bøker som omhandler denne delen av norsk historie. Og temaet vil fortsatt fenge faghistorikere i mange år ennå etter som nye kilder framskaffes og gjøres tilgjengelig. I tillegg kommer alle bøkene innen andre sjangre som: Memoarer, lokalhistoriske bidrag skrevet av interesserte, journalistiske framstillinger osv.

I denne sammenhengen er det utviklingen av den økonomiske velferden og hvordan denne fordeles mellom ulike grupper av befolkningen over tid som er hovedtema. I så måte utgjør krigen et veiskille. For fram til 1940 var de økonomiske forskjellene mellom ulike grupper av befolkningen svært høy. Ved krigsutbruddet var Norge åpenbart et klassesamfunn.

I et forskningsprosjekt hos Statistisk sentralbyrå (SSB) fraKilde: Aaberge, Atkinson og Modalsli: «Discussion Paper No.847», Statistisk sentralbyrå, 2016 2016 er det kartlagt hvor stor inntektsulikheten mellom folk i Norge har vært gjennom 154 år – fra 1875 til 2013. Prosjektet har vært et samarbeid mellom SSB-forskerne Rolf Aaberge og Jørgen Modalsli og Anthony B. Atkinson fra universitetet i Oxford.[1] Det aller mest spennende SSB-forskerne har oppdaget, er hva som skjedde i Norge under 2. verdenskrig.

Krig skaper likhet

De innsamlede dataene fra rapporten til SSB nevnt over, samt Gini diagrammet til venstre viser, skjedde det et dramatisk fall i den økonomiske ulikheten allerede i det første krigsåret, og den fortsetter å falle gjennom hele krigen. Etter krigen fortsetter fallet i ulikhet fram til 1953. Deretter holder den seg på et stabilt lavt nivå fram til 1980.
Den generelle oppfatning blant historikere er at samfunnet med langt større grad av likhet ble bygget opp gjennom Arbeiderpartiets epoke fra 1945 til 1965.  Men SSB viser at grunnlaget ble lagt allerede det første krigsåret. [2]

Noe annet som er interessant og som framkommer av diagrammet er hva som skjedde under 1. verdenskrig da Norge holdt seg nøytral. I de land der krigen herjet førte den til redusert ulikhet mellom rike og fattige, mens i Norge opplevde vi det motsatte. Mens noen grupper slet for å holde sulten unna, tjente enkelte store penger på krigen i Europa, og ikke i noe år etter 1875  var ulikheten så stor som i 1917. Men som diagrammet viser falt ulikheten dramatisk etter 1917.

Krigsprofitørene

Hakekorsets profitører. 130 000 krigsfanger arbeidet som slaver og tvangsarbeidere i Norge under Andre verdenskrig. 18 000 av dem døde. Dokumentarfilmen av Erling Borgen, 2015, er historien om hvordan Vegvesenet, NSB, Hydro og flere andre norske bedrifter brukte slavearbeidere i sitt arbeid for Nazi-Tyskland.Det betyr ikke at noen tjente gode penger under den tyske okkupasjonen. Spesielt gjaldt dette enkelte grupper innen primærnæringene, spesielt fiskerne. Den største gruppa var trolig de som jobbet innen bygge og anleggsvirksomheten. Til den omfattende bygge og anleggsvirksomheten tyskerne satte i verk allerede fra 1940 var det omlag 300 000 nordmenn som dro nytte av. Faktum er at verken London-Regjeringen eller Hjemmefronten blandet seg nevneverdig inn i det økonomiske samarbeidet med tyskerne.[3] Det store behovet innen bygge- og anleggsvirksomheten og ringvirkningene dette, hadde langt på vei fjernet arbeidsløsheten i løpet av de to første krigsårene. Dermed gikk landet over fra lav- til høykonjunktur på relativ kort tid. 

Også bøndene hadde gode tider under okkupasjonen. Knappheten på varer førte til at det ble en utstrakt svartebørshandel, til priser langt over de strengt regulerte markedsprisene. Det ble rettet mye kritikk mot bøndene at de utnyttet knappheten på varer gjennom skyhøye priser. Særlig gjaldt dette gårder som lå nære byer.

Faktum var at alle grupper som tjente gode penger under okkupasjonen som, fiskere, småbrukere, skogarbeidere og endre vanlige arbeidsfolk hadde lite å bruke pengene på, da det var knapphet på nær sagt alle varer. Men den store gjelda som de samme gruppene hadde opparbeidet seg under store deler av mellomkrigstiden, forsvant med okkupasjonen.

De som kom dårligst ut rent økonomisk var folk i byene som hadde fast lønnet arbeid. Prisstigningen under okkupasjonen var på om lag 50%. [4] Dette ble det ikke gitt kompensasjon for. Samtidig økte skattetrykket. Noe som økte nedgangen i reallønna.

Dermed ser vi tydelig at krigen skapte en utjevning som styrket landsbygda og kystbefolkningen, framfor byene. Fiskernes og Bøndenes rolle som matprodusenter ble veldig styrket av krigen. Tidligere er det påvist at krisen i primærnæringene i Norge før krigen var enda større enn krisen i industrien i mellomkrigsårene.

Fortsett >>


[1] Rolf Aaberge, Anthony B Atkinson and Jørgen Modalsli: On the measurement of long-run income inequality: Empirical evidence from Norway, 1875-2013. Discussion Papers. Statistics Norway Research department. No. 847. October 2016.
[2] Artikkel: Krigen fjernet det norske klassesamfunnet. Bård Amundsen. April 2017. Forskning. No. https://www.forskning.no/andre-verdenskrig-historie-moderne-historie/krigen-fjernet-det-norske-klassesamfunnet/350766  (01.11.18).
[3] Artikkel. Hvem tapte eller tjente på krigen. Harald Espeli. 2015. Norgeshistorie.no. https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/teknologi-og-okonomi/1708-hvem-tjente-og-tapte-pa- krigen.html (5.11.2018)
[4]  Op. Cit.