BØKER

Engen, Arnfinn. Husmannsfolk. Husmannsminne frå Gudbrandsdalen, Tiden 1979.

Furre, Berge. Norsk historie 1914-2000. Det Norske Samlaget. 3.opplag 2006.

Piketty, Thomas. Le Capital au XXIe siècle (Kapitalen i det 21. århundre) 2013.

Lange, Even, Veien til velstand, 1986.

 

ARTIKLER

Amundsen, Bård. Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. November 2018.   https://forskning.no/sosiologi-ulikhet/sterk-okning-i-lonnsforskjeller-mest-i-det-offentlige/1256413

Amundsen, Bård. Krigen fjernet det norske klassesamfunnet. April 2017. Forskning. No.   https://www.forskning.no/andre-verdenskrig-historie-moderne-historie/krigen-fjernet-det-norske-klassesamfunnet/350766 

Benum, Edgeir. Velferdsordningene utvikles. Norgeshistorie.no. https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/artikler/1944-velferdsordningene-utvikles.html

Engen Arnfinn. Husmannsminne frå Gudbrandsdalen: Utgitt til husmannsdagene 1979. Forordet s. 5.

http://farkiv.no/formidling/artikler-og-kildeomtaler/om-husmannsvesenet-generelt

Espeli, Harald. Hvem tapte eller tjente på krigen. 2015. Norgeshistorie.no. https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/teknologi-og-okonomi/1708-hvem-tjente-og-tapte-pa- krigen.html

Jakobsen, Siw Ellen. Forskning.no. September 2017. https://forskning.no/2017/09/vanlige-folk-levde-bedre-i-norge-enn-i-andre-land-pa-1800-tallet

Jakobsen, Siw Ellen. Forskning.no. Portrettintervju med Even Lange. 3.6.2016 https://forskning.no/content/et-lite-stykke-norgeshistorie

Frydenlund, Bård.  Norgeshistorie.no, Handelspatrisiatet. 1780 – 1830. 
https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1341-handelspatrisiatet-avgjorende-elite-i-1814.html

Kjeldstadli, Knut. Norgeshistorie.no. Krisetid. De harde 30 åra. https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/hus-og-hjem/1604-de-harde-trettiara.html

Lange, Even, Norgeshistorie.no. Verdenskrise og økonomisk omstilling. https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1609-verdenskrise-og-okonomisk-omstilling.html

Lange, Even Lange, Høyere levestandard, mindre forskjeller. Norgeshistorie.no. Publisert 25.11.2015..  https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/mennesker/1803-hoyere-levestandard-mindre-forskjeller.html

Lange, Even. Sosialdemokratisk storhetstid. Norgeshistorie.no. 25.11.18. https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/makt-og-politikk/1813-sosialdemokratisk-storhetstid.html

Lie, Einar. Professor, UiO. 2015.  Norgeshistorie.no. Oljen i norsk økonomi. https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/teknologi-og-okonomi/1909-oljen-i-norsk-okonomi.html

Myhre, Jan Eivind, Norgeshistorie.no, Levekår og dagligliv. 1830 – 1870. https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/mennesker/1402-levekar-og-dagligliv.html

Myhre, Jan Eivind, Norgeshistorien.no https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1413-husmannsvesenet.html

Sandvik, Hilde. Norgeshistorie.no. Sosiale ordninger på 1800 tallet. https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1326-sosiale-ordninger-pa-1800-tallet-karfolk-fattige-syke.html 

 

MASTEROPPGAVER

Eriksrud, Merethe Lund.Temaet er drøftet i Masteroppgaven: Inntektsfordelingen i Norge i et historisk perspektiv.  Årsaker til endringer i fordelingen av inntekt fra slutten av 1800-tallet og frem mot i dag med skille mellom by og bygd. Masteroppgave i samfunnsøkonomisk analyse. Økonomisk Institutt 2012.

 

RAPPORTER

Djuve, Anne Britt og Grødem, Anne Skevik(red.) Innvandring og arbeidsmarkedsintegrering i Norden. Fafo-rapport 2014:27. Side 114.

Gerup, Karsten R. Mye av materialet i dette kapittelet er hentet fra: Rapport 98/6 Skattesystem og skattestatistikk i et historisk perspektiv. Side 11. – ff.

Aaberge, Rolf.  Jørgen Modalsli: «Fordelingen av inntekter i Norge fra 1875 til i dag», Plan 3-4, Statistisk sentralbyrå (SSB) 2014.

Aaberge, Rolf, Anthony B Atkinson and Jørgen Modalsli: On the measurement of long-run income inequality: Empirical evidence from Norway, 1875-2013. Discussion Papers. Statistics Norway Research department. No. 847. October 2016.

STORE NORSKE LEKSIKON

Thommassen, Eivind. 30. mai 2014. Reguleringsøkonomi, et system hvor den økonomiske virksomhet i det vesentlige utføres av private bedrifter, men hvor det offentlige i stor utstrekning fastsetter bindende retningslinjer for deres virksomhet. Arten av reguleringer kan variere etter situasjonen; mest alminnelig er prisregulering, produksjonspålegg, rasjonering, import- og eksportregulering med mer. https://snl.no/regulerings%C3%B8konomi

 

Levestandard

Levestandard, samlet uttrykk for alt som har betydning for en persons velferd. Ofte innskrenker man seg til å betrakte et noe snevrere levestandardbegrep, hvor det bare tas hensyn til tilgangen på økonomiske goder. Levestandarden vil stort sett være bestemt av forbruket av varer og tjenester. (https://snl.no/levestandard)

 

Reallønn

Er den mengde varer og tjenester en lønnsmottaker kan kjøpe for sin lønn. Dersom lønnen stiger sterkere enn konsumprisindeksen, vil reallønnen øke, mens den vil synke dersom konsumprisindeksen stiger sterkere enn lønnen. Referanse: Store norske leksikon. https://snl.no/reall%C3%B8nn

 

WIKIPEDIA

Sverdrup, Johan (født 30. juli 1816 på Jarlsberg hovedgård, død 17. februar 1892 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (Venstre), stortingsrepresentant (18511884) og statsminister (1884–1889). Han blir ofte referer til som «den norske parlamentarismens far». Kilde: Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Sverdrup

 

Kollegiet
I Danmark-Norge var det betegnelsen på kollegiet av et utvalg av byens husfaste menn og forskjellige kongelige embedsmenn som utgjorde byenes sivile administrasjon. (https://no.wikipedia.org/wiki/Magistrat )

 

Amtmannsberetningene.

Internettadresse: https://no.wikipedia.org/wiki/Amtmannsberetningene

Protokollene er ført kronologisk. I de eldste kan man også noen ganger finne et alfabetisk register over avdøde, ført på fornavn. Selve oppføringen fulgte et fast mønster: 

  • Tid og sted, avdødes navn, arvingen.
  • Registreringen, dvs. opplistingen av boet med taksering, gjeld og andre fradragsposter og utlodningen, dvs. fordeling i arveparter.
  • Fra det 18. århundre begynte en del sorenskrivere å føre flere protokoller, og fra midten av det 19. århundre ble dette vanlig over hele landet. Det ble da et skille mellom tre typer:
    - Registreringsprotokoller, der boet ble registrert
    - Skiftebehandlings- eller skifteforhandlingsprotokoller, der referater fra forhandlingene er gjengitt
    - Slutnings- eller utlodningsprotokoller, der fordelingen av arven er oppgitt.

Paripolitikk.
Det var pengepolitikken som ble ført i flere land på 1920-tallet. Målet var å bringe markedsverdien på landets valuta tilbake til den såkalte gullpariteten (pari kurs), det vil si den verdien valutaen hadde hatt før 1914, målt i gull. Metoder for å oppnå dette var høye renter, deflasjon og reduksjon av pengemengden. Norges Bank erklærte at den skulle føre paripolitikk i 1920, men kom i gang med denne for alvor først fra 1925. I 1928 ble gullstandarden gjeninnført i Norge og dermed stabile valutakurser. I Norge var plikten til å løse inn sedler i gull forlatt 5. august 1914, gjeninnført i 1916 og opphevet igjen i 1920. Stor vareimport og inflasjon førte til at den norske krona falt i verdi både sammenlignet med gull og med andre valutaer. Paripolitikken førte til mange konkurser og stor arbeidsledighet og bidro til å skape en gjeldskrise i landbruket. https://no.wikipedia.org/wiki/Paripolitikk