Forskjellen mellom de ulike grupper av befolkningen var stor på 1800 tallet. Fordelingen av ressursene var svært ujevnt fordelt. Mens en liten gruppe var til dels svært velstående, var den store majoriteten av befolkningen fattige, og mange levde så vidt over sultegrensa. Kilder viser at mange måtte ha fattigstøtte for å opprettholde livet. Selv om forventet levealder var under 50 år, var allikevel situasjonen i Norge ikke dårligere enn i andre land i Europa på samme tid. Noe av grunnen til dette var en stor grad av mobilitet også blant den fattige delen av befolkningen. I motsetning til mange andre land, var ikke de fattige eiendomsløse livegne. (Bundet til stedet de bodde). Dette gjorde det mulig å drive ulike former for næringsvirksomhet. De hentet sitt utkomme ikke bare fra jorda, men eksempelvis fiskeri, skogbruk, bergverk, håndverk, handel o.l.
Det største skillet gikk mellom folk som eide egen jord og de eiendomsløse. I byene gikk skillet mellom de som tilhørte borgerskapet, med borgerbrev som innebar rett til å drive handel. Det gjaldt både muligheten til økonomisk utbytte, trygghet og politiske rettigheter. Bønder med egen gård kunne forvente et forholdsvis stabilt liv med et sikkert utkomme.

Det er tre faktorer som peker seg ut som drivkraften bak inntekts- og formuesfordelingen, og fordelingen av denne. 1. Den første er overgangen fra naturalhusholdning til en pengebasert økonomi. 2. Den andre er industrialiseringen og overgangen fra et jordbruksbasert til et industrisamfunn. 3. Den tredje er den politiske utviklingen fra å være underlagt Danmark, 1814 og unionen med Sverige og 1883 med innføringen av parlamentarismen med embetsstatens fall.
Utviklingen mot en selvstendig nasjon basert på demokratiske styringsprinsipper ble gradvis skapt gjennom hele 1800 tallet. Sammen var de nevnte faktorene drivkraften bak befolkningsutviklingen, nærings- og sysselsettingsstrukturen og den økonomiske veksten. Alle framstår som viktige med hensyn til å påvirke inntekts- og formuesfordelingen i befolkningen.

Konklusjonen med hensyn til inntekts og formuesfordelingen gjennom hele 1800 tallet, blir at de rikeste var relativt sett mye rikere på 1800 tallet, enn de rikeste utover på 1900 tallet. Videre var det på 1800 tallet et større skille mellom de tre nivåene. Med de aller rikeste handelselitene på toppen, ned til embedsmenn og de store bøndene og videre ned til håndverkerne, arbeiderne og de eiendomsløse. Dette framgår av primærkilder oppbevart både i kommunal og statlig forvaltning. Videre historiske statistikker utarbeidet av SSB på basis av disse kildene. Denne tendensen over tid mot mindre ulikheter mellom ulike grupper i befolkningen vil være tema videre utover i artikkelen.

Fortsett >>