Parallelt med utviklingen og overgangen til et industriland pågikk kontinuerlig kamp for arbeidstakernes rettigheter og velferd. Norske arbeidstakeres kamp for en bedre hverdag pågikk parallelt med industrialiseringen og industriutbyggingen. Arbeiderbevegelsen var et internasjonalt fenomen der Norge hentet sine impulser først og fremst fra Tyskland, England og Frankrike, med røtter helt tilbake til 1880 tallet. Arbeiderne kjempet gjennom sine fagbevegelser hardt for å rettigheter, bedret lønn og sosiale rettigheter. Særlig i økonomiske krisetider var det mange harde kamper for å bevare arbeidsplasser, lønn og andre opparbeidede rettigheter.

Johan Castberg. Jurist og stortingspolitiker. Venstre. Fotograf: UkjentMen den norske velferdsstaten ble ikke kun kjempet fram av den voksende arbeiderklassen. Også fra politisk hold har enkeltpersoner satt tydelige spor etter seg. Her er det nærliggende å trekke fram Johan Castberg. Han spilte en sentral rolle i en rekke lover som: sykeforsikringen i 1909 og 1915, fabrikktilsynsloven av 1909, ulykkesforsikring for fiskere av 1909, sjøfolk i 1911, industriarbeidere i 1911 og arbeiderbeskyttelse i industrien i 1915.  
Castberg er også - sammen med svigerinnen Katti Anker Møller - kjent som mannen bak de Castbergske barnelover, seks lover som ble vedtatt av Stortinget i 1915. Lovene innebar at barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv og navn etter faren, og at far måtte betale barnebidrag for utenomekteskapelige barn. De Castbergske barnelovene ga myndighetene ansvaret for å kreve inn bidraget fra faren. Lovene fastslo også at kommunen hadde plikt til å bistå mor og barn økonomisk i månedene rundt fødselen, dersom moren ikke mottok bidrag fra barnets far. [1]

Første verdenskrig

 I 1914 startet den første verdenskrig. Da krigen brøt ut, erklærte landet seg nøytralt. Full nøytralitet ble vanskelig å holde for den unge nasjonen.  Handelsflåten var ettertraktet blant krigsmaktene, og det britiske og etter hvert amerikanske presset mot Norge ble etter hvert stort. Da Tyskland innførte ubåtkrig mot slutten av krigen, rammet dette den norske flåten sterkt. Rundt 2000 sjøfolk omkom under krigen.

For noen handelsfolk var krigen en økonomisk opptur, fordi det var en stor etterspørsel etter norske varer, noe som drev prisene i været. For vanlige lønnsmottakere derimot, ble de stigende prisene etter hvert et stort problem, fordi lønningene ikke økte like raskt. Til tross for kraftig lønnsvekst blant industriarbeiderne. Staten forsøkte med vekslende hell å regulere de økonomiske forholdene gjennom tiltak som rasjonering og makspriser uten å lykkes særlig.

Fortsett >>

[1] Kilde: Wiikipedia. Internettadresse: https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Castberg (20.10.18.)